Kompetansemål

• Matematikk, 6. årstrinn: utforske og beskrive symmetri og mønster og utføre kongurensavbildinger med og uten koordinatsystem

• Matematikk fordypning, 10 årstrinn: diskutere, planlegge, lage og vurdere spilldesign og egne spill

• Programmering, valgfag: bruke grunnleggende prinsipper i programmering , slik som variabler, løkker, vilkår og funksjoner, og reflektere over bruken av disse

Forslag til læringsmål

• Elevene kan bruke matematiske begreper til å forklare figurene og ballens posisjon i koordinatsystemet (bakgrunnen).

• Elevene kan forklare hvordan løkker, tester og variabler fungerer, og hvorfor de er hensiktsmessige å bruke i denne oppgaven.

Forslag til vurderingskriterier

• Eleven oppnår middels måloppnåelse ved å fullføre oppgaven.

• Eleven viser høy måloppnåelse ved å videreutvikle egen kode basert på oppgaven, for eksempel ved å gjøre en eller flere av variasjonene nedenfor.

• Dette er en oppgave hvor elevene fint kan prøve hverandres spill og vurdere hverandre.

Forutsetninger og utstyr

• Forutsetninger: Ingen

• Utstyr: Datamaskiner med Scratch installert. Eventuelt kan elevene bruke Scratch i nettleseren dersom de har en bruker (eller registrerer seg) på scratch.mit.edu/.

Variasjoner

Dersom elevene allerede er komfortable med Scratch er dette prosjektet en bra anledning for å snakke om hvordan man gir forskjellige figurer en unik oppførsel ved å legge ulike skript på dem.

Et viktig konsept i Scratch er at man koder ved å beskrive egenskapene (utseende, posisjon, retning, osv.) og oppførselen (skript) til figurer. På fagspråket kalles dette objektorientert programmering (mer presist er Scratch prototypeorientert programmering, men forskjellen er ikke relevant her). Dette virker så naturlig at elevene sjelden bevisst tenker på dette, og samtidig skaper det sjelden problemer.

Dette er et introduksjonsprosjekt, og elevene ledes derfor ganske detaljert gjennom hvordan spillet skal programmeres. Det er likevel rom for en del kreativitet. Elevene kan gjerne oppfordres til å

• velge sine egne figurer og bakgrunner. Leo trenger absolutt ikke å være en katt, og det har blitt scoret mange mål med noe annet enn en fotball.

• eksperimentere med hastigheten til Ball og Keeper. Ved å endre på tallene i gå () steg-klossene vil figurene flytte seg saktere eller raskere. Det er nyttig læring å teste effekten av slike endringer, og observere hvordan vanskelighetsgraden i spillet forandrer seg (se også boksen Endre farten på slutten av steg 4).

• forandre på tekstene i snakkeboblene til Leo, eller tekstene som vises når man vinner eller taper spillet.

• legge på passende lydeffekter. Dette nevnes i oppgaven mot slutten av steg 5, men om elevene har litt erfaring med Scratch fra tidligere kan de gjerne gjøre dette underveis i programmeringen også.

• eksperimentere med objektorientert programmering:

  • Start et nytt Scratchprosjekt ved å klikke Programmering fra hovedsiden, eller Ny i Fil-menyen.

  • Legg til en ekstra figur - for eksempel Bat1 - slik at det er to figurer i prosjektet. Dra dem rundt på scenen slik figurene er i hvert sitt hjørne.

  • Spør elevene hvordan de vil kode at katten beveger seg mot flaggermusa (den andre figuren)? Spesielt, pass på at de er bevisst hvilken figur som må programmeres (Katten). Spør om det det samme kan programmeres ved å legge et skript på den andre figuren (Nei, siden Katten beveger seg er det Kattens oppførsel vi må beskrive).

    gjenta for alltid
        pek mot [Bat1 v]
        gå (10) steg
    slutt
    

  • Hvordan kan vi programmere at flaggermusa rømmer fra katten når katten tar (berører) den? Igjen, hvilken figur må programmeres? Kanskje begge? Vi må programmere flaggermusa siden den rømmer (oppførsel). Her trenger vi ikke noe nytt program for katten så lenge den ikke reagerer på at den berører flaggermusa (ingen ny oppførsel å beskrive).

    Det er mange måter å skrive kode for at flaggermusa rømmer. Det følgende er et eksempel (husk at koden hører til flaggermusa):

    gjenta for alltid
        vent til <berører [Sprite1 v]>
        gli (0.2) sekunder til x: (tilfeldig tall fra (-240) til (240)) y: (tilfeldig tall fra (-180) til (180))
    slutt
    

  • Spør elevene om de kan tenke seg noen annen måte (enn objektorientert) å programmere på? Hvor man ikke knytter skriptene til figurene?

    Et eksempel på en annen type programmering er imperativ programmering hvor programmer skrives som en serie kommandoer uten at det skilles mellom hvilken figur som kommanderes. I et slikt språk ville de to skriptene over skrives som ett skript omtrent som dette (ikke alle disse klossene eksisterer i Scratch):

    gjenta for alltid
        flytt [katten v] mot [flaggermusa v] :: motion
        hvis <[katten v] berører [flaggermusa v] :: sensing>
            flytt [flaggermusa v] til x: (tilfeldig tall fra (-240) til (240)) y: (tilfeldig tall fra (-180) til (180)) :: motion
        slutt
    slutt
    

    Vis gjerne denne koden til elevene. I tillegg til at det bare er ett skript, hvilke andre forskjeller ser de? Den andre store forskjellen er at man alltid må fortelle hvilken figur som skal utføre kommandoene. Dette er underforstått i Scratch.